Fra magaplask til mester – historia om Peder Armomoen

Jakob Vømmølbuen var som kjent den store «spællmann» oppi Vømmøldalen.

Han har nå lagt fioli’n og sæ sjøl i kassen for godt. Jacob vart godt over netti år, og fela einnu gamlar.

Peder Armomoen var den som stod nærmest og var best skikket til å ta over «spællmannshirarkiet» i Vømmøldalen. Peder eller Petter som han oftest blir kalt i Vømmøldalen, «er en brukanes spællmann med god båggåhainn», sa’n Jacob.

 Peder Armomoen var født med et underskudd på sjølvtillit. En usedvanlig beskjeden mann. Han var så beskjeden at han gikk itj i såmmå falan (fotsporan) som andre folk, han gikk ved sida. 

Den første opptreden

Før sin første opptreden på den store Vømmølfestivalen gikk han i 14 dager med konstant diare, brøstbrann og bipolariske rier. Han vest itj ka bipolar betydd, med det va så artig eit ord at det trudd’n at’n ha.

Før han entret scenen på den store dagen fant han det fornuftig å roe nervene med å innta en 4-5 kanskje 6-7 karsker. Det inntaket gjorde at Peder mistet store deler av balanseevnen, og i det samme han kom inn på scene snublet han i en villblomster-oppsats, gitt av Martha Schravlevold. Han deiset over ende i et gedigent magaplask i det samme som han spydd og brakk fiolinbuen. Dette til stor jubel fra den store folkemengden, og særlig av den kulturinteresserte Arne Armoen, som hadde spesiell sans for nyskapende kunst.

Arne ble så ivrig at han kastet hatten sin opp i lufta så den landet oppi et løv-tungt bjørketre, der kom det ei sjur å la 9 egg oppi hatten. Alle de sjur-ongan vart seinar, ikke bredduer, men brevsjuri på poståpneriet oppi Vølmmøldalen.