Kaos, måkeskit og okseangrep

Referat fra Sankt-Hans-kampen i 1968 mellom Vømmøl IL og Porcelen FK

Søndag 23.juni 1968 var det klart for fotballkampen mellom Vømmøl IL og Porcelen FK
på Vømmøl stadion. Denne kampen var blitt en årlig tradisjon, nærmesten en arv fra de gamle tømmerfløternes tøyftkamper før i tida. Vømmøl stadion var en slags gressbane som lå ved foten av Vømmølfjellet mellom gårdene Armoen og Litjvømmølvolden. Det ver like mye tuer som gress på banen som ver ei eker som ble ryddet for trær en gang på 1920 tallet. Arne Armoen hadd slodda den med gammel-slodden sin, og oppmerkingen var gjort med sagflis, så banen var preparet og klar til kamp.

Publikum og Sankthansstemning

Allerede 2 timer før kampen startet hadde de første publikumerne begynte å innta sine faste plasser.
Gustav Leggen hadde sin plass mellom innbytterbenkene. Der rigget han seg til med fjøskrakken tildekt med et sauskinne som sitteunderlag. «Sauskinn e bra mot hermorider», sa’n. Så hadde han med hoggstabben som bord, termos, kopp, en bit spekeskinke og ei flaske med noe udefinerbart på.
Han satt der i skinnlua og nærmest skinte om kapp med sola som hvilte oppå Kjærringfjelle.

Porcelen FK ankom pr. buss. Vømmøl IL’s fotballgutter var plukket opp på forskjellige plasse i bygda av lastebileier Bodvar Larsen. Etter en Sankthansfeiring som som vanlig gikk over styr, hadd karran frå Vømmøldalen bestilt lastebilskjøss til kampen.

«Sankthans er ei feira hending i Vømmøldalen. Sankthans eller jonsok er ei kyrkjeleg høgtid til minne om døyparen Johannes sin fødedag. Den feirast den 24. juni. Sankthansaften feirast kvelden på førehand. Tradisjonar knytta til Sankthans er meir folkelege enn kyrkjelege. Det kan koma av at Sankthansfeiringi har overteke etter eldre tradisjonar knytta til midtsommar og hedensk midtsommarblot», deklamerte Skule Skoddheim i sin velkomsttale før kampen.
Er det noe de kan i Vømmøldalen, så er det bloting.

Kampen sparkes i gang

Men nå var det fotballkamp. Porcelen FK stilte i nylig innkjøpte røde drakter, hvite shortser, blå knestrømper og Viking Proff fotballsko. Fotballskoene var sponset av Stranda Sag og Høvleri.
Alle untatt keeperen hadde «brylcreem orginal»ss i håret. Keeperen hadde skjermlue sponset av Fellekjøpets sentraliserte sentralanlegg.
Vømmøl IL stilte i like helstrøyer som en gang hadde vært hvite, vadmelbukser som var avklipte i knelengde, strekkaragga og graningepjekser. 4 stk. stilte med hatt, 6 stk. med topplue og målmannen med sydvest, snudd attfram.

Dommer var Skule Skoddheim. Linjemenn var Martin Skruddusvingen og Henry Motbakken.
VAR-dommer og ballgutt, Johan Møkkerbakken.
Vømmøl sanitet tok seg av serveringen og behandling av skader.
Det var stor jubel og applaus under presentasjonen av spillerne på Vømmøl IL, og konstant buing når Porcelen FK’s spiller ble oppropt. Spiker Knut Stuppulvold manet til god folkeskikk og fairplay.

Måke, dramatikk og 1–0

Vømmøl IL fikk velge side etter myntkastet og Porcelen FK fikk avsparket, Skule Skoddheim blåste i gang kampen. Skoddheim brukte foresten blokkfløyta som dommerfløyte, «eg er best kjend med ho», sa han. Så gjorde Ivar Romma et langløp langs sidelinjen helt ned til kornerflagget og la inn et innlegg som fikk publikum til å gispe. Det hadde en overhendig vakker overkru med rettning senterløper Johan Fløn.
Fløn tok sats for å heade, men mens han var i lufta kom måken (som bak målet hadde unger som ikke var flyvedyktig ennå) stupende å skeit midt i øyet på Fløn. Resultatet ble at han klinket skallen inn i målstanga og besvimte. Vømmøl sanitet kom å ga ham solbærsaft og vaffel, da våknet han igjen og ble avkrevd kr.1,50 for serveingen.

Første scoring

I og med at det ikke ble noen heading gikk ballen over banen og til innkast.
Hilmar Skruddusvingen tok det og kastet til Ola Oppi, han ble så forjamset over å få ballen at han tok ballen i hendene. Dommer Skoddheim fikk ikke med seg dette, han hadde oppdaget ei lerke som satt og sang så vakker på en grein bak klubbhuset. VAR-dommer Møkkerbakken tilkalte Skoddheim, men Skoddheim sa at «Ola Oppi har eit så godt hjarte at det lar vi gå». Vi tar ein dropp.

Etter droppen fikk Arnstein Steinmo ballen og sentret til Kristoffer Brandelius-Lyrén Iversa, som med lang kliv driblet seg forbi Analysetekniker Bengt Larsson, Ole Graven, Ole Oddvar Midtlien og sendt ivei en tåborger som gikk rett i krysset. 1-0 til Vømmøl IL.

Pause og stilling 1–1

De neste 20 minuttene skjedde det lite, ihverfall lite som har med fotball å gjør.
Målmann Karl Stuppulvold hadde fulljobb med å slåss med måken, Ole Rabben mått hjelpe til å sløkke gressbrannen som oppstod da’n Gustav Leggen skulle tenne på pipa. Arnstein Vømmølberg kom i krangel med VAR-dommer Møkkerbakken om felling av elg ute vall. Skoddheim ble tilkalt og Vømmølberg fikk gult kort for utidig munnbruk.

Med 2 minutter igjen av først omgang ble det noe som lignet på en fotballkamp igjen, Porcelen FK’s Ole Oddvar Midtlien slo en «Flo-pasning» som nådde Arne Bakkeng-Borgenhaug, han sendte ivei et langskudd fra ca. 37 meter som kom rullende over 16 meter-linja, over 5 meters-linja og over mål-linja.
Målmann Karl Stuppulvold kan umulig klandres for målet, han befant seg nedskjetti av måkeskit ved innbytterbenken å spurt etter paraply. Lagene gikk til pause med stillingen 1-1.

Pause med kultur og bættasup

I pausen leste speeker Knut Stuppulvold de 2 diktene «Hårrån» og «Elskovsbjeff»,
Vømmøl hornblåserkvintett spilte «Mot i brystet» i valsetakt, mens fru Føydal gikk rundt blant publikum og solgte som var lunka og salt. Vømmøl sanitet solgte lodd på ei spekeskinke gitt av Grøvledalen gårds-slakteri. Kokka Jørgine Johansen hadd laga bættasup’. Pausen varte i 1 time, da dommertrioen måtte ha middagshvile etter bættasupa.

Snikkstart og 2–1

I det Skoddheim spilte «Fløytelåt’n» av Jacob Sande på blokkfløyte, var 2 omgang igang.
Porcelen FK trodde det var en del av pauseinnslagene, så de stod på sidelinjen og drakk energidrikk.
Det såg Ola Rabben, han listet seg på tå med ballen mellom bena og skåret elegant.
Jubelen for skåringen trodde porceleneran var applausen etter «Fløytelåt’n». 2-1.

Lårhøne og desperat innbytte

32 minutt ut i andre omgang var fortsatt stillingen 2-1. Da reinnt en Ole Graven på en Ole Rabben ei lårhøne så gedigen at den liknet meir på en hane. Rabben måtte byttes ut.
Resserve’n Matti Savolainen (en utemt, itj bærre sterk, men å brutal finne), hadde gått åt etter jevne besøk borti flaska hans Gustav Leggen. Martin Sand hadde holl, Ola Skruddusvingen tålte ikke varmen, så han blødde neseblo og en Arnstein Vømmølberg ha i pausen maula tu en pose svisker, så turte ikke springe for da gikk det galt. De måtte ha en resserve.
Siste utvei var å sette innpå Bodvar Larsen, lastebilsjåføren som ikke såg forskjell på ei høn’ og ei mus. Publikum fortvilte, fjorårets Sankt-Hans-kamp endte uavgjort og det måtte ikke skje igjen.

Straffespark og totalkaos

Da frisparket etter hendelsen med den omtalte høna/hanen hans Rabben var tatt, klarte Førstelærer Cappelen å erobre ballen å tråklet seg forbi Ola Oppi, tre gress-tuer og han Birger Skruddusvingen og hadde klar bane mot mål. Men der stod innbytter Bodvar Larsen og diskuterte kingbolter og hydraulisk platt-tipp med målmann Karl Stuppulvold. Karl sett i et gaul;
«nu kjæm dæm» så høgt og støgt at’n Bodvar Larsen slæpt ut kløtsj’n heilt og ga full gass.

Han møtt førstlæreren like innom 16 meteren og la te med eit spark som ligna på det sparket Grøvledal-hingst’n servert da’n speint ihjel julgris’n. Sparket traff førstelæreren rett i ballene så publikum såg at han måtte svelge fire ganger for å få de på plass igjen. Etter den dagen sang han falsett i Porcelen blandakor.

Bodvar ble spurt etter kampen om han trodde det gjorde vondt, «nei da», svarte han, «æ ha da værnesko». Dommer Skoddheim dømte straffespark. Senterløper Johan Fløn la ballen på 11 meteren og tok fart. Det han ikke la merke til var at stamoksen han Arne Armoen hadde entret banen.
Det fyrrige 750 kg tunge monsteret reagerer kraftig på rødfarge, og draktene til Porceleneran hadde satt hormoner og testosteron i kok hos den spreke firbeinte herren. Banen ble ryddet raskere enn når Digerhæsj’n kom på festlokalet og hadde dilerium. Inne fra speekerboden kunne Knut Stuppulvold se spiller og publikum oppe i tretopper og i villt firsprang.

Kampen avbrytes – Vømmøl vinner

Stuppulvold erklærte kampen for over og Skoddheim sang Vømmøl-lokken; «La-di-da-di-da kom kyra». Da kom den vakreste kviga på Skruddusvingen trippende og da fikk oksen andre interesser enn å jage rødkledde Porcelenera.

Kampen endte dermed 2-1 til Vømmøl IL.
Porcelen FK la umiddelbart inn protest, men den ble blankt avvist av VAR-dommer Møkkerbakken.
Begge lag var enige om at neste år blir det ny kamp.