Det e vår i lufta, kaffekjelen putre på panseret til en sliten Ford 12M og det er straks klart for årets kanskje mest folkekjære dugnad: Manngard over Vømmølfjella.
Midt i folkemengden står en ivrig vømling som insistere på at dette teknisk sett e «utanrikspolitikk».
– Det her e årets sikreste vårtegn, sier sauebonde Ola Oppi og strammer bukseselene så det smeller. – Når vi begynne å bli bekymra for både rovdyr og beitesesong på samme tid, da veit du det e april.
Ved siden av ham står Elisabeth Oppi, iført fjellstøvler, refleksvest og et blikk som kunne fått selv en grizzly til å vurdere livsvalgan sine.
– Æ har 312 vinterfôra sau. Æ kjenne dem igjen på gangen, sier hun. – Og æ har ikke tenkt å la nån bjønn ta snarvei`n gjennom regnskapet mett.
Plan er enkel, ifølge Synnøve:
– Vi stille oss i manngard over skog å li, og så går vi jevnt og trutt. Itjnå stress. Vi rope litt, trampe litt, og så håpe vi bjønn bli løstin på ferie i Sverige.
For på svensk side finnes det nemlig muligheter.
– Der kan vi som nordmenn kjøpe oss jaktkort, sier Arnt-Ola og blunker. – I Sverige e kvoten raus. Det e nesten som buffet, berre med strengere regler og meir kamuflasje.
Han legger til:
– Vi e jo internasjonale bønder no. EØS, veit du.
Synnøve bryt inn:
– Det e rein logistikk. Vi jage han over, svenskan har kvote, og så får sauen beite i fred. Det e internasjonalt samarbeid på grasrotnivå.
Bakgrunnen er enkel: I Norge er bjørnejakta strengt regulert. Kvotene er små, og for vanlige sauebønder er det omtrent like sannsynlig å få fellingstillatelse som å vinne i tipping med leverpostei som innsats.
– Her i landet har bjønn næsten beir rettsvern enn oss som betale eiendomsskatt, sier Arnt-Ola tørt. – Det e papir, vedtak og møta. My møta.
Synnøve nikke.
– Men så kikke vi over grensa. Og ka ser vi? Over 500 bjønn på kvoten i Sverige. Fem hundre! Det e jo ein heilt anna forretningsmodell.
Løsninga? En klassisk manngard over Vømmølfjellet. Og i år er oppmøte rekordstort.
– Det e viktig at vi e mang, sier Synnøve. – Bjønn ska få inntrykk av at det her e eit organisert samfunn. Itjnå tilfeldig gjeng med termos.
Arnt-Ola nikker alvorlig.
– Vi fløtte han itj te Mallorca, presisere Arnt-Ola. – Vi berre hjølpe’n eit par kilometer østover, te ein meir… samarbeidsvillig stat.
Om alt går etter planen, fylles den svenske kvoten på rekordtid i år.
– Det e itj hat, sier Synnøve. – Det e kjærlighet te sauen.
– Ja, og litt egeninteresse, innrømmer Arnt-Ola. – Æ har investert meir i saufôr enn i pensjon. Så da må æ jo beskytte kapitalen.
Før avmarsj samles gjengen i en halvsirkel. Noen tester rop, andre justerer sekker.
Arnt-Ola kikker opp mot fjellet, trekker pusten og roper:
– Nu går vi!
Og slik beveger Vømlingene seg over skog og li. En levende, småskravlende mur av ullent engasjement og trøndersk oppfinnsomhet.
Og bjønnen?
Den har fått invitasjon til å prøve lykken i utlandet.
Travløp på Kari-jo tjønna
Som skulle arrangeres Søndag 13 feb. kl. 13 (1) må avlyses p.g.a. «Pluggen» har pådradt seg taskspell.I stedet arrangeres det sekkeløp for viderekommende til samme tid.
Referat fra verdensmesterskapet på skøyter går som planlagt.
Progr. gjelder som inngbillett á kr 1.- tilkjøpes i kiosken.
Elfi Andersen vant slalåmrennet «Stuppulnuten ned», og tok dermed første napp i Stuppul-pokalen.
Du kommer stille om natten inn i gjennom mitt vindu-
berører og leter deg nedover min nakne kropp,-
finner det rette stedet, – og begynner og suge.
Da det er bragt i omløp, at jeg sidste vaar i mai maaned i Armoens butikk på Armoen om dikter Knut Stuppulvold har uttalt «Han derre idioten», beklager jeg, dersom dette er uttalt av mig, saa er skeet, og tilbakekalder denne uttalelsen. Saa denne ikke skal skade hans gode navn og rygte.
Utføres gjerne med overlast.
Halvdagsjomfru antages straks.
